Slave av sitt talent
Viktor Widegren ble født 2. mars 1915 og døde 15. september 2001.
Viktor Widegren må sies å være arvelig belastet og at det kunstneriske talentet lå i genene. Hans svenske tippoldefar, Otto Henrik Wallgren (født 1795, død 1857), var tegner og kunstmaler og vice-professor ved Stockholms Konstakademi.
Naturlig nok fattet Viktor interesse for sine svenske aner, spesielt tippoldefaren som var født i Skåne.
Wallgren kom til Stockholm i 1815 for å begynne i tjeneste som såkalt ‘yngling’ hos Grev Gustav Trolle Bonde. Det var ynglingens og slektens lykketreff. Trolle Bonde var en kjent ”konstmecenat och konstsamlare”. Som mesén understøttet han unge, talentfulle kunstnere, og han ble tidlig oppmerksom på Otto Henriks talent. Det utviklet seg et nært samarbeid mellom Greven og Otto Henrik som varte i mange år. Ynglingen kunne etter hvert begynne studier ved ”Kungliga Akademien för de fria konsterna”, heter det åpningskapitlet i biografien om Viktor Widegren, Slave av sitt talent, som ble gitt ut i 2012.
Like heldig var ikke tippoldebarnet med omstendighetene da han selv startet på sin kunstneriske løpebane.
Ja, Viktor var også eslet til kunstner, men kunstutdannelsen ble begrenset et halvår som hospiterende elev hos professor Harald Krogh Stabell i Trondheim tidlig på 1950-tallet. Det var ikke mulig å leve av kunsten i førkrigstidens Inntrøndelag, spesielt ikke for en eksperimentell kunstner: Viktor måtte livnære seg og familien, i likhet med alle andre i 1930-tallets Malm, som gruvearbeider i Fosdalens Bergverks Aktieselskap, hvor han var i 10 år innen han flyttet over til verkstedet (“Lia”, med oppredningsverket). Her arbeidet han i all hovedsak med å forme jern.
Ved krigsutbruddet i april 1940 ble Viktor mobilisert som vernepliktig knyttet til IR13 på Steinkjersannan, og var en av 30 som fikk et kort fangeopphold i Bleikvassli før han ble dimittert. Som vanlig hadde han med skisseblokka på utmarsj.
Han fortsatte å kombinere jobben i Fosdalen med å utvikle seg som kunstner. Tidlig på 1960-tallet gjorde han et viktig valg for resten av livet. 1962–63 utdannet han seg til formingslærer på Notodden, med beste karakter og avsluttet sin yrkeskarriere som formingslærer ved Malm ungdomsskole (1963–82).
Utsnitt av klassebildet fra Statens sløyd- og tegnelærerskole på Notodden 1962/63. Viktor i nederste rekke nr. 2 fra venstre.
Valgte den vanskeligste veien
Men hele tiden levde og åndet han for sin kunst. Han valgte den vanskeligste veien: en evig jakt etter sin egen uttrykksform. Det innebar kontinuerlig eksperimentering. Han utforsket de fleste teknikker og metoder. Økonomien tillot ham ikke å bruke lerret, så han kom til å male sine fleste bilder på hardplate. Som han ikke beklaget i ettertid: “Kanskje det alt i alt var best for min form.” Den glatte forsiden passet til de fleste bildene, den ru baksiden til mange andre. Alle er umiskjennelige “Widegren”.
Viktor Widegren kan ikke settes i bås eller plasseres i noen bestemt stilretning. Vi kan spore påvirkning av Edvard Munch, Reidar Aulie og Arne Ekeland, uten å plagiere. Han var alltid trofast mot sin egen visjon som kunstner, og bestrebet seg på å utvikle sin egen form. Kompromissløst. De siste årene eksperimenterte han med strukturer i bildene, mest for å få fram “en tredimensjonal farge”: selvlysende element i bildet selv i svak belysning. Strukturene ble laget med sparkel eller tykke lag med maling.
Viktor Widegren har malt i olje og akryl. Arbeidet med fettstift. Og dyrket akvarellen. Skjønnere mener han nådde høyest som tegner, med blyant, kullstift og fettstift. Men han har også vært innom collage, glass- og stein- mosaikk og andre teknikker og metoder.
Lokalmarkedet var lite og etterspurte ikke nonfigurativ kunst. De bildene han solgte, gikk som regel for lav pris. Inntektene bidro knapt til å dekke materialkostnadene.
Viktor Widegren hadde en rekke utsmykningsoppgaver, bl.a. tre freskomalerier (maleri på mur) i det store Samfunnshuset daværende Malm kommune kommune fikk i 1954.
Det ble ham aldri forunt å eksponere seg på separatutstillinger mens han levde, men han deltok med verk på en rekke kollektivutstillinger i Trøndelag.
Et bestillingsverk, som forestiller Titos partisaner på flukt over Fosenhalvøya fra en tysk fangeleir på Ørlandet under siste verdenskrig, var opprinnelig tiltenkt en plass på det moderne museet i Beograd, men den endelige plassering ble i kunstmuseet i Gornij Milanovad (bildet).
Sein anerkjennelse
Anerkjennelsen kom seint. I 2004 – tre år etter at han døde – åpnet Galleri Widegren i daværende Samfunnshuset som fremdeles huser samlingen. Basisen var en samling på et syttitalls verk som Odd Henrik Vanebo ga i form av gavebrev til daværende Verran kommune, som 1. januar 2020 ble sammensluttet med Steinkjer kommune, som siden har eid Galleri Widegren.
I 2012 utga forlaget Lodiz AS en biografi om kunstneren som var «Slave av sitt talent», som var den megetsigende tittelen.
Widegren fikk aldri holde ei separatutstilling mens han levde. I november 2013 – 12 år etter at han døde – holdt Steinkjer kunstforening ei minneutstilling, hvor et bredt utvalg av Widegrens arbeider ble presentert for offentligheten. Utstillinga samlet fullt hus.
En vidtfavnende kulturpersonlighet
Hvem var privatmennesket Viktor Widegren? Han var en aktiv mann som dyrket flere interesser ut over jobb og kunst. Politisk var han tidlig med i det lokale kommunistpartiet som stod sterkt og var høyt respektert i Malm. Han forble ikke kommunist, men plasserte seg også som godt voksen politisk på venstresiden.
Viktor var aktiv i kulturlivet. Bl.a. ledet han i flere år Folkeakademiet i Malm som trakk mange besøkende til sine månedlige kåserier og foredrag. Han sang i kor, men med alderen ble det friluftslivet som ble den dominerende interessen. Han ble i en ihuga laksefisker som hver sommer og høst jaktet på storlaksen i Namsen, fortrinnsvis sammen med bestevennen, Mikal Høyem.
Men han slapp aldri jobben med å lage stadig nye kunstverk. Han var og forble slave av sitt talent.
Odd H. Vanebo og Viktor Widegren var gode venner de siste årene kunstneren levde.
Avfotograferingene er gjengitt med tillatelse fra biografien SLAVE AV SITT TALENT og forlaget Lodiz AS.
Avfotograferinger: Erik Hugo Bulling